40 000 kr + 200 gratis spinn I 2002 ble Cryptologic’s programvare sertifisert av Isle of Man Gambling Control Commission (nå kalt Isle of Man Gambling Supervision Commission), og to år senere mottok de sertifisering av Alderney Gambling Control Commission. ♣ Og som om ikke det er nok, kan du melde deg inn gratis i Club Casino 6000, hvor vi jevnlig trekker DVD-filmer, casinopenger og andre premier blant medlemmene – helt uforpliktende! Det er gratis å laste ned casino apps for iPhone. Du trenger kun å registrere deg hos casinoet, før du kan spille. Du kan også prøve noen av spillene gratis, før du evt. bestemmer deg for å satse. Prøv Jackpot 6000 — Jeg har allerede så og si fylt opp kalenderen med produsentjobber for ihvertfall det neste året framover. Jeg skal gjøre noen remikser for Mic Stylz med Esoteric og Thirstin Howl III i januar, produsere et helt album for The Longshots i februar, og gjorde nettopp en låt for Army Of The Pharaohs TorturePaper -album, som består av Jedi Mind Tricks norsk spill 1001, Apathy, Celph Titled, Immortal Technique, Outerpsace, Kingsyze og Chief Kamachi. Videre har jeg gjort cuts og produsert introsporet på Supastitions Chain Letters, som er en god kandidat til årets hiphop-album i USA, forteller White Shadow til Ballade. Baby Bash-albumet solgter over en million eksemplarer i USA, hadde en norskspråklig gjesterap fra Oral Bee og ble attpåtil gitt ut i en «screwed and chopped»-versjon. Av andre høydepunkter trekker produsentene fram albumet «Velvetism» av Jay Tee & Baby Bash, der Da Playboy Foundation har med hele fem låter. Men hvordan klarer Da Playboy Foundation å selge kull til Newcastle, sand til Sahara? Renner ikke USA over av produsenter som lager den type g-funk-inspirert hiphop Oral Bee og Big Ice sverger til? — Jeg klarte å spore opp adressene til en haug med amerikanske managere, sendte ut beat-cd-er og fikk svar fra tre av dem. Av disse var det bare en som var seriøs, men han ringte meg opp med en gang og sa at selskapet hans trengte en produsent som gjorde denne typen hiphop. Genuine Music Group er hjemsted for rundt 25 produsenter/låtskrivere, basert i Los Angeles, og de har gjort låter for artister som Jennifer Lopez casino paa nett landscaping, Christina Aguilera, Usher video roulette aku jatuh cinta, Robin Thicke nye norske casino x app, Babyface og Jermaine Dupri. Av Øyvind Holen — Så lenge man har en bra manager, er det vanligvis ikke så mye forvirring,men det er omtrent umulig å selge beats i USA uten en bra manager. De fleste rapperne er styrt av plateselskapenes a&r-ansatte uansett, derfor går det veldig mye på om man har et navn. Dette fører igjen til at de nesten aldri tar sjansen på nye folk. Ett unntak er G-Unit, de plukker beats uavhengig av navn, så lenge beaten passer til en av artistene deres og låta blir bra. Men skal du lykkes i denne bransjen er det viktig å stå tidlig opp, jobbe hardt all slots mobile casino yellow, skaffe seg en bra manager beste online casino logos, reise mye og møte folk. Hele bransjen er basert på hvem du kjenner, og hvem som kjenner navnet ditt, mener Kakemonsteret. Mikser hip hop til festbruk — Vi har alltid fått skryt for selve lyden og mastringen på beatsene våre, så jeg regner med at vi har en annerledes sound enn de lokale produsentene. Vi jobber mye med låtene våre og polerer dem slik at de blir krystallklare og ikke høres ut som vanlige dassbeats en ofte hører her hjemme i Norge, mener Big Ice. Stargate Grammy-vinner I hiphopkretser her hjemme er Høglund kjent som Kakemonsteret, og han har bidratt på plater fra Apollo, Paperboys og Klovner i Kamp. I utlandet bruker han kunstnernavnet Kookie, og nå kjemper han om en plass ved de stores bord. Det går framover. Trey Songz-låta var den første han fikk utgitt på det amerikanske markedet. Hiphop-knockout på Rockefeller I USA er Kookie nå representert av Genuine Music Group i USA – hjemstedet for kjente hip hop-produsenter som Sam Sneed (Snoop Dogg), DJ Khalil (G-Unit) og Sean Blaze (50 Cent). Da Playboy Foundation 2 (foto: Christin Holthe Olsen) Lørdag 19. februar blir det hiphop-fest på Rockefeller. 1st Round Knockout samler de fire hiphop-elementene og byr på konserter, battles, breaking og graffiti. Arrangør André "Tech-Rock" Eriksen i Warlocks er på ingen måte bekymret for at breaking og graffiti ikke ser ut til å følge med på hiphop-eksplosjonen på klubbene om dagen. - Det er ikke et krav for meg at en kar som digger rapmusikk skal like graff eller breaking norsk bonus families, bare at de har respekt for det. Break og graff har ikke de samme kommersielle verdiene som musikk har. Selv om det er jævla underholdende å se på, kan du ikke kjøpe deg en breaker på Platekompaniet - og ta han med deg hjem, sier han til Ballade. Men hvordan oppretter man kontakt i første omgang? Hva skal aspirerende beats-snekkere gjøre for å få de rette businesspartnerne i denne uoversiktlige bransjen? Klovner I Kamp ble i forrige uke de første norske hip hop'erne som passerte 25 000 solgte CDer, og som dermed kunne motta gullplate. - Vi er stolte av resultatene, sier Larry Bringsjord i MTG, som i fjor inngikk et distribusjonssamarbeid med Virgin. – Det er jo hyggelig å bli kreditert, og det er jo bra promotering. Vi har gitt mange beats til Ras Kass, så det kan godt hende at det dukker opp noen andre Kookie-produserte låter fra den kanten, sier Kakemonsteret, som også jobber med norske rappere som Son Of Light, Karpe Diem og englandsbaserte AZ i det siste. Soda går solo Denne business-hodepinen har også rammet Kakemonsteret/Kookie: På det nye albumet til Los Angeles-rapperen Ras Kass er han blitt kreditert for en låt. Det er bare ett problem: Låta er ikke hans. — Det er tusenvis av rappere i Senegal, men veldig få produsenter og lite tilgang til utstyr og studio. De studioene som finnes er dessuten som regel fullbooka og for dyre for de fleste. De får beatsa gratis, og utgiftene går rett ut av egen lomme. Til gjengjeld sier gutta i Wagëblë at det er blitt veldig stor interesse for Rumblin-beats i Dakar. Rapperen Eyewitness var i studioet mitt i to uker i sommer, og da dreiv han og filmet meg i studio. «Alle lurer på hvem denne Rumblin er, og nå skal jeg vise dette på TV,» sa han, fortalte Rumblin til Ballade tidligere i høst. Touch The Sky - Drammen International Hip-hop Festival arrangeres i høst for første gang. Festivalen har som mål å etablere seg som en av Østlandets største årlige Hip-Hop festivaler, og som navnet tilsier med hovedfokus på internasjonale artister. Senegal, Sverige og Norge er representert på festivalen i år. 17 år etter at han vant DJ-NM under navnet DJ Fresh, er Tage ”White Shadow” Slettemoen fra Geilo endelig her med debutalbumet ”Renegades”. Det er fullstendig blottet for norske rappere og syngerefrenger, men isteden preget av White Shadows kjærlighet for 90-tallets hiphop, klassiske DJ-kunster og hans tette bånd til den amerikanske undergrunnen. I dette større intervjuet forteller White Shadow om albumet, det gyldne 90-tallet, turntablism, hiphop-fundamentalisme og DJ-ens rolle i dag. Strzelecki: – Oppfør deg som en mann, Tommy Tee Du skal ha både sterk mage og en solid dose tålmodighet for å selge beats til amerikanske rappere. Noe Tommy Tee vet bedre enn de fleste. Det er flere år siden vi leste at han hadde produsert noen låter til albumet «Ghetto Warfare» av M.O.P. som skulle ut på Jay-Zs plateselskap Roc-A-Fella Records. Nå er M.O.P. skiftet til 50 Cents plateselskap G-Unit, og verden venter fortsatt på «Ghetto Warfare». Men flere M.O. P-låter produsert av Tommy Tee har dukket opp på to forskjellige M.O.P.-mixtapes under deres alias Marxmen. Forrige uke ble det klart at regjeringen opphever forbudet mot bonuspoeng på innenriksflyvninger i Norge. Forbudet kom for 11 år siden, under argumentet å sikre etablering av mer enn ett flyselskap i Norge mobile phone deals, og for å opprettholde konkurransen i luftfarten. Ifølge informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen, bruker veldig mange bonuspoengene til bekvemmeligheter rundt reisen. Poengopptjeningen er ti prosent på en fullflex-billett og to prosent på en lavprisbillett. Et Reward-poeng tilsvarer en norsk krone. Med «Black Ops II» ble Call of Duty -serien en sci-fi -fantasi. Året er 2025 og USA og Kina er engasjert i kald krig. Ikke at det gjorde særlig stor forskjell på oppskriften. Men her perfeksjonerte Treyarch sin fortellerkunst og historien i «Black Ops II» byr på den kanskje beste singleplayer-opplevelsen i noe COD-spill siden det aller første «Modern Warfare». Men hva med de spillene i serien som havnet bak radaren? En håndfull titler som de fleste av fansen knapt nok vet eksisterer? Her er spillene det ikke er så stor grunn til å juble for. Her er medaljens bakside. Hvem i hule spill casino upper, heite trenger tre titler på et spill. Det håpløse navnet til tross norske casino paa nett email, «CoD: WaW: FF» (herved nominert til årets mest idiotiske forkortelse!) var en helt OK konvertering av et moderne spill til en gammel konsoll. Det som hovedsaklig ble gjort her var å ta Treyarchs «Call of Duty: World at War» nett casino dealer, strippe den for alle partikkeleffekter, høyoppløselige teksturer og alle andre grafiske elementer vi nå tar for gitt, og legg til «noko attåt». Spillet fikk sine helt egne oppdrag eksklusivt for PS2 fordi hele mulitplayer-delen ble tatt bort. Nå kan en jo spørre seg om grunnen til dette langt inne i dagens konsollgenerasjon, men slik ble det. Singleplayer er helt OK, men jeg kan ikke skjønne noe annet enn at de som kjøpte denne må ha følt seg rimelig snytt. Så smalt det. Så til de grader. Infinity Wards tredje spill i serien introduserte publikum til «moderne krigføring». Spillet tok for seg historien til den britiske SAS-styrken anført av kaptein Price og den amerikanske spesialstyrken USMC 1st Force Recon anført av løytnant Vasquez. Historien kretset rundt jakten på en russisk terroristleder. Om «Call of Duty: Modern Warfare» hadde vært en film, ville den ha blitt produsert av Jerry Bruckheimer («Top Gun», «The Rock», «Bad Boys») og regissert av James Cameron («Avatar», «Aliens»). Spillet bød på en rekke imponerende effekter. Den cinematiske regien var trappet opp i så stor grad at det til tider var vanskelig å vite om du spilte spillet eller om spillet spilte deg. Uansett ble «Call of Duty: Modern Warfare» en langt større suksess enn sine tre forgjengere. Mye av dette takket være den til dels geniale multiplayer-modusen som hentet inn mange elementer fra rollespillverdenen. En annen grunn må tilskrives den sømløse måten multiplayer ble håndtert på Xbox Live. Etter hvert som spillerne gikk opp i erfaringspoeng, låste disse opp en tilsynelatende endeløs strøm av «perks», nye våpen og nye oppgraderinger. Resultatet var en avhengighetsskapende type multiplayer som best kan beskrives ved å sitere den nå så klassiske Tine Melk -reklamen: «Må ha det, må bare ha det». En annen suksessfaktor var at for første gang så fungerte multiplayer-delen i et «Call of Duty»-spill hundre prosent for konsoller. En ny æra var innledet. PC-plattformen var ikke lenger unik i den grad at det var der man spilte online skytespill. «Call of Duty: Finest Hour» var en helt OK, om en smule unispirert blåkopi av det første pc-spillet i serien. Spillet ble laget av Spark Unlimited som senere feilet noe så grassat med spill-kalkunen «Turning Point: Fall of Liberty». Det som i all hovedsak manglet fra «Call of Duty: Finest Hour» var Infinity Wards cinematiske «action-bobler». Tilbake sto en guffen og grå seksdelt historie som hverken hadde nerve eller spenning i seg. Om du virkelig ønsker å gå i dybden på «Call of Duty»-historikken, er dette det spillet med god samvittighet kan hoppe bukk over. Treyarch igjen. Annethvert år-syklusen mellom Infinity Ward og Treyarch var nå blitt rutine. Problemet til Treyarch var at de hadde startet å jobbe med «World at War» med den intensjonen at også Infinity Ward nok en gang ville bruke 2. verdenskrig som skuesplass. Der tok de feil. Da spillet ble sluppet i 2008 hadde allerede «Modern Warfare» snudd opp ned på alle de konvensjonene som var gjeldende bare ett år tidligere. Treyarchs tolkning av kampene i stillehavet i under 2. verdenskrig framsto som siderumpa og bakpå sammenlignet med settingen som Infinity Ward hadde smidd året før. Dette til tross, «World at War» var et langt bedre spill enn «Call of Duty 3». Mange argumenterte også for at Treyarchs tolkning av multiplayer-elementene her faktisk var bedre enn i «Modern Warfare». Begge spillene spilles aktiv av flere tusen mennesker hver dag også i 2012. Men om Treyarch fortsatt slet med «kopi»-stempelet her, skulle det Santa Monica-baserte selskapet snart vise sitt sanne ansikt. MEDAL OF HONOR:ALLIED ASSAULT (2002) PC / Xbox 360 / PS3 PC / Xbox 360 / PS3 OPPTUR: Som en førsteklasses årgangsvin, spillindustriens egen «Kanonene på Navarone». Men så var det multiplayer-delen da. Infinity Ward brukte sine siste krefter på å lage en multiplayer så vanntett og så ekstremt kvalitetssikret at en nesten kunne høre det globale internett knake i sine sammenføyninger når flere hundre tusen mennesker logget seg på samtidig. «Modern Warfare 2» satte ny standard for hva som var vanlig når det gjaldt kart (kalt: «maps») i en slik sammenheng. To selvstendige kart-pakker ble sluppet for spillet i etterkant av utgivelsen og bidro ytterligere til spillets popularitet og levetid. Etter dette startet en runddans med skittkasting mellom Infinity Ward og Activision, noe som førte til at Zampella og West tok med seg halve staben og dro. Søksmål og mot-søksmål haglet mellom de to partene i det amerikanske rettssystemet. der Activision på sin side anklaget Zampella og West for å være illojalitet, de to saksøkte Activision tilbake på grunnlag av ubetalte bonuser. NEDTUR: Multiplayer-delen kan ikke måle seg mot de nyere spillene i serien. PC / Xbox One / Xbox 360 / PS4 / PS3 CALL OF DUTY: MODERN WARFARE 3 (2011) CALL OF DUTY: BLACK OPS II (2012) NEDTUR: Sett med dagens øyne er «MoH:AA» rimelig statisk og «gammeldags». Ett år etter bruddet med EA lanserte Infinity Ward «Call of Duty» eksklusivt for pc-plattformen. Allerede fra første stund ble det klart at Zampella og West visste hva de drev med. «Call of Duty» satte ny standard for cinematisk krigs-action i spillindustrien. Med en fintfølelende nese for såkalte «scripted events» (regisserte action-bobler i mangel på et bedre norsk uttrykk) ble «Call of Duty» noe helt nytt. Borte var de tradisjonelle «tunnelene» som var så vanlig i skytespill. I stedet fikk spilleren følelsen av å være «helten» i en påkostet action-film. Spesielt landgangen i Normandie fikk mye oppmerksomhet på grunn av sin likhet med Spielberg-filmen «Saving Private Ryan». Dette var bare begynnelsen, men hvilken begynnelse! NEDTUR: Ingen multiplayer i det hele tatt – og da er jo liksom vitsen med CoD borte. OPPTUR: Strålende singleplayer, strømlinjeformet multiplayer, gode «Content Drop»-brett. Multiplayer-delen var en nytelse fra start til slutt. Ennå har serien til gode å komme opp med en bedre, morsommere og mer underholdende online-del en dette. Multiplayer-brettene i fra «Black Ops II» og de fire etterfølgende DLC-pakkene står den dag i dag som noe av de ypperste i serien. Og «Origins» -historien som ble det siste Zombie-tillegget denne gangen er et mesterstykke i hvordan lage bonus-innhold. OPPTUR: Eksplosivt effektmakeri, imponerende action-sekvenser og en neglebitende historie. CALL OF DUTY: BLACK OPS (2010) NEDTUR: Grafikken er dårligst av alle de åtte spillene i serien. NEDTUR: Fint lite, men «Carrier» er personlig det kjedeligste COD-brettet jeg noensinne har spilt multiplayer på. NEDTUR: Men i bunn og grunn en «copy/paste»-jobb etter Infinity Ward-oppskriften.
0 Comments
Leave a Reply. |
ArchivesCategories |